Lyset var svakt. Rullen var åpen. *Tali* la messingnøkkelen fra den aller første siden på bokstavene der han akkurat hadde telt til førtisyv. Nå forsto han. Toraen var en levende signatur. Tre hundre tusen bokstaver, voktet i tre tusen år, bankende med ett navn. Bestefar lukket boken forsiktig. «Toraen bærer en signatur trykt inn i rekkefølgen av konsonantene sine,» sa han – de samme ordene han hadde sagt i begynnelsen. *Tali* så på nøkkelen og visste at døren var åpen.